Film

Etter å ha vært inne i temaet "film",var den aller siste oppgaven vi fikk å produsere egen film.
Før dette analyserte vi en egenvalgt film hvor jeg valgte å analysere den norske filmen UNO, hvor Aksel Hennie både er regissør og hovedollen. Den lærdommen jeg fik fra denne oppgaven hjalp veldig i oppgaven hvor vi skulle produsere egen film.
Alle fikk samme filmen de skulle produsere som var filmen Psycho som ble laget i 1960.
På denne oppgaven jobba jeg sammen med Ellisiv, Krystiana og Julie. Den første oppgaven vi fikk var å lage storyboarden. Vi fikk den ferdig med bilder, men rekkefølgen måtte vi sette opp slik som vi ville ha den.  Det å ha en storybord hjalp utrolig mye når vi skulle fram med kameraet og begynne å filme.

Som gruppe arbeidet vi bra sammen og vi disponerte tiden vi hadde bra. Vi brukte kun reallyd i første scene hvor "Marion" går ned trappen, ellers så har vi brukt effekt lyd på alt annet.
Av lys effekter lagde vi halve filmen i duse farger, mens når morderen kom inn i bildet brukte vi mer mørkere farger. For å få filmen spennende har vi lært at man kan gjøre dette ved å ha lange klipp i starten av filmen, og får å bygge opp spenningen så bruker vi kortere klipp helt til det når toppunktet med spenning. Deretter blir klippene lenger. Vi har også en musikk gjennom hele filmen. Der har vi valgt å ha rolig spennings musikk i starten, som hinter om at noe kommer til å skje. Når man får blikk av morderen blir også musikken høyere og det kommer også inn flere lydeffekter som får opp spenningen.

Sluttresultatet av denne filmen vår syntes jeg ble veldig bra. Det har vært veldig spennende å lage en egen film, og det er noe jeg har lært mye av.

Et bilde sier mer enn tusen ord

Nå har vi jobbet med temaet "bilde" ganske lenge, og etter denne tiden sitter jeg igjen med en god del kunnskap om bilder.

Vi har blant annet analysert et bilde, hvor vi gikk dypt inn i detaljer og budskap som fotografen har fått fram.

Det er ikke det første øyekastet av bilde som alltid viser deg mest, men det er det du får etter du har sett litt på bildet. Et bilde kan også ha flere enn en betydning, og man kan se mer enn bare "hovedmotivet" i bilde.

Noe annet vi har lært er at øyet lurer seg selv til å kun se en ting, men på dette første bildet her vil vi kunne se to damer, i samme skikkelse. Den ene er en ung dame, og det andre er av en eldre dame.

Her må man noen ganger konsentrere seg veldig for å fokusere på hvilket av de to man vil se. Når man først har sett den for eksempel den eldre damen, er det vanskelig å få øye på den andre damen.

Dette bildet her viste jeg fram når vi hadde noe som het "dagens bilde".

Det er Ben Glenn også kjent som "kritt mannen" som har laget dette bildet.

Ben er mester i perspektiv, og kunne skape verk på gatene i to dimensjoner som er så gode at det vil lure øynene våre til å tro de er 3D.

Han bruker kritt til å gjennomføre kunsverkene sine. Så det ser altså ut som om man kan gå inn i dem.

Han er i stand til å fullføre arbeidene sine i en svært kort tid, som han bare slår seg ut på, og improviserer for det meste.

Har får folk til å stille seg slik som de på bildet over, mens finner vinkelen hvor det ser best ut, forså å ta bildet. 

På denne siden  kan man se flere av verkene hans. Han drar rundt i mange byer og land hvor han gjennomfører slike kunstverk.

Jeg og Ellisiv har også laget en film om bildets virkemidler HER. Denne viser hvordan man kan ta et bra bilde, bildeutsnitt osv.

Når man ser på bildet litt lang tid er det to ting som skjer. Denotasjon som er det vi ser på bildet, og konnotasjon som er hva vi assosierer bildet med. Så neste gang du ser et bilde som virker interessant så bruk litt tid på det, se om du oppdager ting du ikke så ved første øyekast.

Besøk av Ulf Myrvold

Igår, onsdag 8 februar, hadde vi besøk av naturfotograf Ulf Myrvold.
Han hadde et foredrag for oss hvor han viste oss mange av bildene sine, samt en video han har laget. Han driver både med fotografering og film, og jobber for NRK.
I NRK jobber han i naturredaksjonen og er med i programmet "Ut i naturen". Fra Denne siden kan man se episodene fra programmet på nett-tv.

Det vi lærte av Ulf var åssen man kan få bra bilder ved å gå ut i fra bra bildevinkler. Bildene han brukte som eksempler, var bilder han hadde tatt selv, og der viste han oss dårlige og bra eksempler på hvordan vinkel vi kunne ta bilder i, og hvor mange forskjellig bilder man kan få ved å snu litt på kameraet.
Han brukte veldig mye "Det gylne snitt"

Disse to bildene viser "det gylne snitt", og er tatt fra denne siden.  Om bildet er innenfor det gylne snitt, vil du få et mye bedre bilde.


Vi fikk også se en film han hadde vært med på å lage. Oppgaven var å lage en film om tusenårs eika. Når man lager en sånn film om et tre, kan man aldri planlegge hva som skjer, siden alt er naturen er så forutsigbar.
Eika står i sørnorge og her er et bilde som er tatt fra denne siden.
                     

Når de lagde denne filmen hadde de kameraer som stor på stativer som kunne løftes opp og kjøres treet, slik at de fikk se hva som skjedde i alle vinkler. Det var selvfølgelig mange fugler og småkryp som levde rundt dette treet.
Denne eika blir kaldt for Mollestadeika og er over 100 år gammel. De brukte en vår og en høst på å lage denne filmen, og hvis dere vil se den ligger det en link her.

3 journalistiske sjangere og én skrivemodell

Det finnes mange forskjellige sjangre innenfor journalistikk, men jeg har valgt ut tre stykker. Jeg skal også fortelle kort om en skrivemodell.

Nyhetsreportasje:

Det er noe som vanligvis blir brukt i aviser, blader, radio, på TV og på nettaviser som VG.no.  Her er hovedpunktet oftest et veldig aktuelt tema. De som jobber som reportere drar alltid til det stedet hvor det skjer, der undersøker de og snakker med aktuelle personer. Derfor er det reporteren som former reportasjen. 

Reportasjer kan også vise mere følelser, siden reporteren er på stedet hvor det skjer og filmer. Det kan være en reportasje om et sted hvor det for eksempel har skjedd et stor jordskelv, og et land har blitt hardt rammet.  Bak reporteren kan man se hvordan stedet er blitt til ruiner, at folk går rundt å er frustrert og lei seg, og kanskje leter etter kjente og familie som er blitt borte. Det pleier også å være litt bakgrunnsstøy, som folk som rydder opp i ruinene, folk som gråter osv.
Dette vil gi et mye større inntrykk på oss som ser på enn om det bare er en som snakker i studio, mens vi ser på bilder.

Intervju:

Et intervju er ikke bare en journalistisk sjanger, men også et arbeidsredskap.
Og vi kan også lage et intervju i form av et portrettintervju. Der er det journalisten som prøver å fremstille et bilde av hvem en person er, for eksempel Siv Jensen. 

Intervjuer kan være alt fra store intervjuer om kjente personer, hvor man spør om viktige saker. Eller det kan være små intervjuer som aviser har, hvor de spør helt tilfeldige personer på gata om småting som for eksempel hvilke nyttårsforsetter de har.
- Her finner du et eksempel på Intervju, i dette tilfellet er det et intervju av Siv Jensen.

Feature:
En feature er en blanding av en journalistisk tekst og en litterær tekst. Og her skal journalisten skrive noe som både er aktuelt, altså fakta, men det skal også være følelsesmessig og underholdende. Så det skal ikke informere på samme måte som vi ville gjort det i en nyhetsartikkel. Når man skriver en slik tekst skal man skildre veldig mye, og man skal få følelse av åssen stemmning det er, som på hvordan det var på skoleavslutningen for eksempel. Så feature brukes mest i helgeaviser. 

Den aller vanligste skrivemodellen er nyhets trekanten, den blir også kalt " Den omvendte pyramide". Den går ut på at det som er aller viktigst av nyhetene skal komme først, mens det som er mindre viktig kommer etter, og det som er minst viktigst er helt til slutt.
 Denne skrivemodellen er det veldig mange aviser som bruker. Det er fordi folk selvfølgelig vil ha med seg de største og viktigste sakene først, mens det andre som står lenger bak i avisen ikke er like viktig.
Dette bildet er lånt fra denne siden : dorentinasblogg.blogspot.com

En dag i NRK

30. November var medieklassen på tur til Oslo for å besøke NRK. Der skulle vi få se hvordan de jobbet og hvordan de laget tv programmene og hørespill  og se i studioene. På kvelden skulle vi være publikum på QuizDan.

Først tog vi toget fra Kongsberg klokka 08:50 til Oslo sentralbanestasjon klokka 10:20, også tok vi t-banen til Majorstua. Det første stedet vi skulle være på var NRK opplevelsessenter. Vi startet det klokka 11:00, og klassen ble delt i to.

Min gruppe gikk først til radioen for å se hvordan de spilte inn ett hørespill. Det rommet vi var i da, er et av de eldste rommene de har på NRK. Det er ikke gjort noe med det rommet siden hele bygget ble bygd. Veggene der består av spesielle plater, og er utrolig tykke. Og lokker du døren til det rommet, vil man ikke kunne høre noen ting utenfor.
Når de spiller inn hørespill er det veldig viktig at de bruker nøyaktige ting for lage lyder, fordi et hørespill er noe du må bruke kun hørselen på. I rommet var det blant annet noe de kalte for et "ute rom". Det var et rom som var i hjørnet, hvor veggene var dekket av noe som lignet på skumgummi. Når du var i det og snakket, hørtes det ut som du var lenger unna, jo lenger inn du gikk.

På dette bildet kan du se hvor tykke veggene er rundt hele dette rommet. 

Denne trappa som er på bildet er delt opp i stein, tre og trapp med teppe. Det er for at man skal få helt riktig lyd inn i hørespillet.

(Dette bildet er tatt av Jan Arve, medie læreren våres)

Så ble vi guidet videre til  kostymerommet. De har flere kostymelagrer, men vi var bare å så på det ene. Det var kjempestort og alt var sortert på en måte så det var veldig lett å finne alt. På hengere hang det klær fra Olsenbanden, Fleksnes, Uhu som var på barne-TV, kjente klær fra melodi grand prix deltagere, og ellers masse klær fra både kjente og ikke kjente tv-programmer. De hadde også en fryser i rommet, som noen lurte på hva var til. Siden klærne ble lånt ut rundt om kring i landet, var det alltid en risiko for at de skulle få lus eller midd. Og det kan jo tenkes selv at det ikke hadde tatt lang tid før alle klærne hadde blitt fulle av lus da. Så derfor legger de klærne i fryseren i 24 timer etter de har fått de tilbake, før de blir vasket og hengt opp igjen.

Her er bilde av bare en del av kostymerommet.

De har jo også et rom hvor de sminker de som skal på TV, men dette rommet fikk vi ikke sett på siden det var opptatt. Uansett alder på folkene som skal på TV, så må de få litt sminke på seg. Rekker de ikke å få gjort det før sending, nekter de å være med. Siden det er så sterkt lys, og tv seerne ser alt så veldig mye bedre, er det viktig å dekke til litt med foundation eller pudder.

Det var ikke alle studioene vi fikk se på, siden det hele tiden er folk i dem, og det ville forstyrret dem.

I NRK er det tilsammen 5 studioer, og på midten av disse rommene er det er stort rom hvor de har rekvisitt samlingen. Da kan de trille inn det de trenger av ting til studioene. Siden vi skulle være publikum på QuizDan seinere på kvelden fikk vi se studio 5, hvor det skulle være. Da vi kom hadde de allerede rigget det opp klart til kvelden. Det henger et forheng rundt hele rommet, og det kan enten være hvitt eller svart. Det svarte blir brukt når det skal være svart bakgrunn, som det var på QuizDan. Mens det hvite blir brukt når det skal være hvitt, eller i farger. Om det skal være for eksempel grønn bakgrunn bruker de et grønt lys til å lyse på det hvite forhenget. 

Bildet fra Studio 5, når det var rigget klart til QuizDan

Etter dette var vi å så på det studioet hvor de tar opp Dagsrevyen. I taket av dette rommet, som også alle de andre studiene, er det utrolig mange lamper og kabler. Alt dette er heldigvis satt sammen på en spesiell måte, og numrert med et nr, sånn at det er lettere å rette opp feilen. Siden det er så utrolig mye kabler er det faktisk en hel etasje hvor det kun er kabler! Her jobber elektrikeren for at alt av elektronikk skal funke.

Bilde fra Dagsrevyen

Etter vi var ferdig å se i på Dagsrevyen var vi å gikk rundt i NRK opplevelsessenter. Da kunne vi prøve oss som blant annet vær damer. 

Så besøkte vi sportsavdelingen. Her fikk vi se hvordan sportsredaktører satt å jobbet, med tre pc-skjermer forran seg for å få gjort unna flere ting samtidig. Vi så hvordan de redigerte de innslagene de skulle sende på tv og de hadde en regel som var sånn " 1 time med innspilling = 1 min innslag på TV"

redigere fra 1 min 

besøke sporten

Så tilslutt skulle vi få være publikum mens de spilte inn QuizDan med programlederen Dan Børge Akerø! Dette var veldig lærerikt, og det var helt annerledes enn det jeg hadde trodd. Salen hvor vi satt i var mye mindre enn den ser ut på på tv, og programlederen måtte også ta opp innspillinger flere ganger, fordi han gjorde feil. Jeg trodde at de som var vandt til å være på tv tok det med en gang, og ikke måtte ha flere forsøk, men sånn var det ikke. De som jobbet der sa til oss når vi måtte klappe og når vi skulle være stille.

 Her ser vi lag B og lag C

Her er Dan Børge Akerø mens han siller spørsmål, her er det en liten pause og han skall bli sminket litt mer.

Dere kan gå inn på denne siden for å se siden til NRK opplevelser, for å se det opplegget vi var på.

Dette har vært en lærerik og spennende dag! Og det var morro å få lære ting også utenfor klasserommet.

Alle bildene er tatt av meg, med min mobiltelefon, bortsett fra den ene bilde hvor jeg har skrevet at det er Jan Arve som har tatt.

Analyse av nyheter

Nå har vi begynt på nytt tema, om nyheter!
Vi har lært litt generlelt om nyheter men har nå de siste timene analysert nyheter fra både Tv2 og NRK.
Når vi analyserte dem, skulle vi finne en tittel på innslaget, finne ut tiden, hvilken type nyhet det er, hvilket stoffområde, geografi om nyheten og nyhetskriterier.


Hva er det som særpreger de to nyhetssendingene i forhold til nyhetsinnslag, type innslag, stoffområder, geografiske sted og nyhetskriterier?
På Tv2 viser de veldig mye nyheter om hva som skjer i Oslo-området, og de er ikke fullt så konsentrerte på resten av verden, bortsett fra de veldig store og viktige nyhetene. Mens i nyhetene på NRK viser de ganske mye mer av hva som skjer rundt andre steder. Både i nærområdet, i nabolandene og i resten av verden.

Når det gjelder hvilke nyhetstyper de bruker, så bruker både NRK og Tv2 veldig mye nyheter som er preget av reportasjer. Men NRK har også mye kommentarer og kommentatorer.
En forskjell mellom de to er at Tv2 sender mere om kriminalitet i verden enn det NRK gjør. NRK har også utenriksnyhetene sine ganske samlet.

Vi kan gå litt mer inn på likhetene og ulikhetene til disse to nyhetene for å se forskjellen på dem.
For det første så har Dagsrevyen en 15 minutter lengre sending enn det Tv2 nyhetene har. Disse 15 minuttene har de lagt inn på kultur og sport bitene, i nyheten. Mens Tv2 går rett over til været og sporten etter deres nyhetssending.
Siden de holder på litt lenger enn Tv2 nyhetene, så viser de også flere nyheter. Mens Tv2 fokuserer kun på de viktige og store sakene.
Dagsrevyen tar folk eller eksperter inn i studioet sitt, som eventuelt kommenterer noen av nyhetene deres. Mens Tv2 har flere reportere som er ute å lager innslag og filmer fra stedet det for eksempel har skjedd noe på.
Når det gjelder åssen de har satt opp nyhetssendingen sin, så er Tv2 mer delt opp enn NRK. For de tar alle nyhetene som er i samme stoffområde etter hverandre mens NRK har det mer spredt.
I starten av begge sendingene går de igjennom de viktigste hovedpunktene.
Tv2 nyhetene er også mer infotainment, altså en blanding av informasjon og underholdning.
Tv nyhetene er mer tabloid i sin tilnærming- som VG og Dagbladet. Noe er tabloid nå de har store overskrifter, sensasjoner og behandler samme saken ulikt.
Det kan vises med at de for eksempel viser nyheter om at en blåhval hadde kommet inn på grunna og underholdt noen folk i nærheten. Dette er en nyhet som ikke er direkte nødvendig for allmennheten å vite, men  der kommer det fram litt av infotainmentet.
Tv2 viser også sterkere bilder enn det NRK gjør.
Men det er Dagsrevyen som er Norges største nyhetsredaksjon.

NRK nyhetene kan dere se gratis på nett-tv  HER.
Du kan også se Tv2 nyhetene på nett-tv, men da må du betale litt for å se, denne siden finner du HER

Avslutning på medievaner

HeiHei!
For å runde av det temaet vi har holdt på med nå, nemlig medievaner har vi laget en rapport på arbeidet vi har gjort rundt dette temaet.

Når vi lagde den rapporten tok vi utgangspungt i den spørreundersøkelse vi hadde. Undersøkelsen lagde vi selv, og målet var å spørre 100 personer om de kunne svare på denne. Målet var å spørre folk via facebook. Vi var tre stykker på gruppa, så da slapp vi å spørre hundre stykker hver.
Vi hadde en dag på oss til å få til dette, og vi klarte å få ca 90 stykker til å svare på vår undersøkelse, så det vil si at vi nesten greide målet!

I denne rapporten, som vi valgte å lage med powerpoint, brukte vi de statistikkene vi hadde i undersøkelsen å skreiv ut i fra den. Blant annet spurte vi om hvilke nettsteder de var medlem av. Her scoret da facebook 100%, men det var jo fordi vi spurte de via facebook. Ellers var det veldig mange som brukte youtube til vanlig, og etter der kommer twitter. Det var de som var tydelig var mest populære.
Når vi ser i resultatene på denne spørreundersøkelsen ser vi at ungdommen er opptatt av kommunikasjon via nettsteder, men også på mobilen. Chattesteder og lignende blir ofte brukt, og de bruker også mange musikkprogram.
De fleste krysset av på at de bruker 3-5 timer på pcen på fritiden hver dag.
TV er ikke like mye brukt blant ungrommen nå lenger som det det var før. De aller fleste så fra 1-3 timer på TV hver dag. og det er ingen som ser mer enn 5 timer, men derimot så er det 22% som ikke ser på TV i det hele tatt.
Vi ville vite hvorfor de unge leser aviser, derfor spurte vi : Hvorfor leser du avisen?

(Dette bildet er tatt fra meg)

Da fikk vi disse resultatene. Her ser vi at de fleste ville holde seg oppdatert både i verden og i nærområdet rundt.

Det er heller ikke så mange som går på kino, de fleste går flere ganger i året, noen flere ganger i måneden, og 11% som ikke går på kino i det hele tatt. Jeg skjønner at det er en del som lar vær å gå, siden det nå har blitt så dyrt. Du kan like gjerne kjøpe filmen etterpå for samme pris, og da se den så mange ganger du vil.

Jeg har ikke fått lagt ut undersøkelsen enda, men vil du se den kan du gjerne trykke deg inn på DENNE LINKEN for å finne den. Dette er bloggen til Julie, som er ei av de to jeg jobbet med i dette prosjektet!

Neste temaet vi skal ha om nå er nyheter! Da skal vi blant annet lære oss litt hva nyheter er, og gå nærmere innpå det temaet.